Kilder:
Innlegg
Kommentarer

For en tid tilbake var Aylo og jeg i byen for å kjøpe litt mat til doggene. Jeg kom på at jeg skulle se etter spill til guttene (Guitar Hero World Tour) og det fant jeg. Det var en STOR  og TUNG eske å dra med seg. Da hjelper det godt å ha en Kong Aylo som går så verdig og stolt ved min side og er veldig flink. Han fikk beskjed om å passe på maten. Han gjorde jo forsåvidt det da, ved å gå ved siden av posene med mat, men når vi stanset og folk ville klappe den staselige hunden, da var det ikke nei i hans munn. Blid som en sol, og ikke det minste redd for at noen skulle stikke av med maten.. hehe. Pakken var diger altså, jeg slet veldig – heldigvis kom det en koselig dame forbi som hjalp meg hjem med posene fra tbanen og hjem til døra.

I går måtte vi til byen igjen, for et flaske med olje knuste oppi maten til Ciriuz, så vi var nødt for å finne ny. Ikke noe fint med glass-skår i maten. Hvordan flasken havnet OPPI maten, ja si det?! Vel vel. Utenfor her stod en lastebil. Ciriuz er livredd lastebiler. Det er ikke lett å gå forbi synes han. Men vi må jo forbi, så vi gikk jo bare og det gikk jo greit egentlig. Jeg hadde mine tanker om hvordan det skulle bli i byen da, da? Mine tanker kunne jeg jo bare ha spart meg. T-bane gikk greit, han sov på fanget mitt ( var så trangt på gulvet med mye folk) Han spaserte kjekt forbi alle varebiler og lastebiler i byen uten problem. Vi møtte en kjeftete valp, den gadd vi ikke hilse på – Ciriuz synes ikke om små bråkete hunder. (Han som bjeffer selv). Vi skulle over veien, og en trikk passerte rett foran nesa vår. I øyekroken tittet jeg ned på ham, han bare stod og logret fordi en dame sa ÅÅÅÅÅÅÅÅH eller noe. Vi gikk innom Oslo S for å se om broren min jobbet (savner deg ). Det var også helt i orden for Ciriuz. Så da er det bare lastebilene hjemme som er farlige da i grunnen?

Må jo også legge til at da vi stod og ventet på t-banen hjem, så var det til slutt en hel ring av folk rundt oss, skulle tro vi drev med underholdning. Vakreste hunden de har sett. Fikk diverse forslag til rase, Akita, Shiba og Samojed. Men når vi forteller at det er en Eurasier, da er det MANGE flere nå som vet om rasen enn det var når vår Aylo var liten for 2 år siden. Deilig i grunnen å slippe å forklare opprinnelsen hele tiden :)

Ettersom vi har meldt på utstilling, så tenkte Aylo at han skulle slippe all pelsen sin på en gang for en gangs skyld. Jeg prøver å spare, men da ligger det bare i klaser i dekkhårene, så i dag eller i morgen får jeg bare dusje ham og få det bort. Det flyr pels rundt oss hver gang jeg forsøker å ta bort forsiktig med karden. Ja, jeg trenger vel bare å tenke på det så fyker det.. haha. Men da blir han jo veldig vakker til utstilling liksom?!  Ikke for det, han er vakker uansett synes jeg. Og det rare er, at med all den pelsen som farer, så ser den like tykk ut for det. Men det blir vel en annen vise når jeg får dusjet ham tenker jeg.

De rare hundene våre!! Haha, kompostbingeelemeter er de redde for. Det hender de løper i full fart, og da står noen ganger en slik oppetter veggen ute i gangen, Når de kommer borti den så faller den ned, og den bråker jo litt da. Fælt. I går så falt den ned igjen og la seg foran stuedørsåpningen. Jeg skulle inn på kjøkkenet og lage mat, da har jeg alltid en tohundershale bak meg vet du, kunne jo hende det var til dem – sant? Denne gangen stanset de og ville IKKE gå over bingeveggen som lå på gulvet. Jeg gikk og hentet kameraet for jeg tenkte at NÅ skulle jeg ta bilder av de to raringene som ikke turte følge meg til kjøkkenet. De fulgte nøye med når jeg gikk rett over elementet begge to. Best som jeg stod der i kjøkkenet og knipset og småpratet, så kommer Aylo i full fart over. Da var ikke Ciriuz sen om å følge etter han heller. Utrolig pussig å se de to stolte hundene. De følte tydelig at de hadde gjort en bragd! Aylo tok en sving rett bort til godisskapet haha. Etterpå moret de seg med å løpe litt att og fram over bingen.

Alex-Sander kom hjem igjen med beskjed om at det var brudd i tåen. I tillegg så måtte han legge på noe støtte for neglen å gro på slik at den ikke gror ned i tåen. Stakkars, han var sliten da han kom hjem! Det var jo en hel liten operasjon jo. Han skal ta det med ro noen dager men begynne å bruke foten normalt så godt han kan.

Det var altså selen som gikk av festet i bassgitaren slik at den falt rett ned på tåen. Den er TUNG altså.

Det er jo ikke mer en et par måneder siden han forstuet tommelen sin. Da var det på skateboardet. Han gjorde en flipp hvor han skulle berøre brettet med hånda, og brettet krasja rett inn i tommelen hans, så den var stygg og hoven da han kom hjem FØR skolen hadde rukket å begynne. Nei det er ikke greit.

Tidligere har han brukket armen en gang og ved ankelen en gang. Da han var ca 4 år så stod han oppå et bord med hjul på for å skru på lyset i barnehagen. Da han skulle hoppe ned, så forsvant jo bordet under beina på ham, så landet han så forkjært og fikk et brudd i underarmen. 8 uker med gips.

Da han var halvannet – 2 år gammel så ringte det på døren hjemme i Drammen hvor vi bodde. Han gikk for å åpne, og mens han holdt håndtaket, så åpnet mormor døren, han hang fortsatt i håndtaket, men glapp da døren stod oppe, og ramlet ned på en stålmatte (en sånn med huller i dere vet, som en ståltrapp) og med ankelen under rumpa.

Hmmm, jeg tror at den eneste hobbyen han får ha snart, er å sitte foran dataen.. haha. Jeg får jo helt hjertestans hver gang det er noe, jo.

Så liten var Alex da han brakk ankelen

Så liten var Alex da han brakk ankelen

Eller kanskje jeg skal be han begynne med fotografering? Jeg har et 55-200 mm objektiv til mitt Nikon kamera. Noen ganger skulle jeg virkelig ønske at jeg hadde et som kunne zoome mer. Se bare på bildet under, hvor fint kunne ikke det blitt hvis jeg komm LITT nærmere og kunne ta av hver fugl?

JEG ØNSKER  MEG TELEOBJEKTIV TIL JUL, MAMMA . For min del trenger jeg ikke noe annet da.. haha alle kan spleise så får jeg BARE det.

Vinterbilde

Vinterbilde

Legevakt og dovask

Akkurat for øyeblikket så har jeg en pause fra å vaske badet. Den dovasken tar helt knekken på meg altså. Nå har jeg satt opp jif og klut på badet, den får guttene bruke når de bommer på toan, så de kan vaske opp etter seg selv!!

Pappan til Alex-Sander og Sondre har tatt Alex-Sander med ned til legevakten. Her i helgen så fikk dem seg bassgitarpakke og gitarpakke. Gitar til Sondre og bass til Alex-Sander. Mandag kveld var dem nede hos en kompis for å øve med bandet de spiller i. Den som mistet bassen ned på tåen sin, jo det var Alex-Sander! Neglen er borte, men tåen er blå og hoven og han kan ikke tråkke ned ordentlig på foten sin. Så da får vi se hva røntgenbildene sier nede på legevakten da, vi venter i spenning. Han gikk avgårde med strømpelest (ullsokk) på ene foten for han orker ikke ha sko på.

Jaja, tilbake til vasken *sukk*

Dekk

Ciriuz lærer seg dekk. På bare to dager har han funnet ut at man får belønning når man legger seg ned. I dag har vi trent på dekk uten “gi hals” først… haha. Han tilbyr jo gjerne alt han kan han, for å få belønningen sin. Han setter seg, står, setter seg igjen, sitter bamse gir labb, gir hals og så legger han seg til slutt. I dag så la han seg fortere, og på slutten med en gang. På tide å sette på kommando. Vi trente inne for to dager siden og i formiddag en bitteliten økt. Og så når vi gikk tur i sted, så begynte han å tilby “gå pent”. Han er virkelig flink til det når han er i riktig modus. Så stoppet jeg litt, og da la han seg ned etter alle de andre øvelsene først.. Deretter så la han seg mens han ga hals ( to bjeff), men så la han seg uten å gi hals først, og da fikk han godbitras med julaften og 17 mai på en gang. Etter denne, så la han seg UTEN å gi hals først. Hver gang!! Herlig

Hjemmesiden er oppe allerede

Jøss, hadde ikke før postet forrige innlegg, så var siden oppe igjen. Det var raskt levert. Tror ikke beløpet er trukket fra min konto engang ettersom jeg la inn betalingen etter kl 12:00. Men da har de vel tenkt at det ble feil å stenge siden de hadde sendt faktura feil, kanskje. Herlig iallefall, da skal jeg oppdatere litt i helgen :)

Klager og pelsstell

Det er godt at man får mail fra folk som klager på at de ikke kommer inn på hjemmesiden. Jeg var ikke klar over det en gang jeg da :( Da jeg sjekket så var det jo ingen side som kom opp. Jeg har nå snakket med webhotell utleierne, og de sa det at det var pga en ubetalt faktura for oppgradering av domenet.

Det kom etter mye om og men fram at de hadde sendt den til adressen hvor jeg bodde for 6-7 år siden…. men siden den ikke var betalt (tja, hvem der skulle gjøre det egentlig?) så hadde de låst domenet og mailen på thorlin.no. Nå er iallefall misforståelsen oppklart og jeg har fått kidnr osv for å betale. Det er herved gjort, så da skal det vel ikke være mange dagene før domenet er oppe og går igjen. Det er jo så typisk da… Huff.

Ja, så skulle vi til Tyresö i helgen på valpekurs også. Min niese blir jo 3 år i helgen så det skal jo feires på lørdag – da valpekurset er. Dessuten så tillater vel ikke økonomien store utskeielser med reise og overnatting heller, så vi går på valpekurs hos Knut eller hos Din Beste Venn over nyttår i stedet, tenker jeg. Ciriuz er flink, vi trener masse. Nå framover blir det utstillingstrening før den store begivenheten i romjulen, så da har vi begynt på plassen bak her, og slik som Ciriuz er, så tror jeg vi blir klare å begynne med forstyrrelser til neste helg.

Strever fortsatt med innkallingen til Aylo, da, i forgårs så stakk han avgårde, eller var på vei. Sånn helt ut i det blå så gaulte jeg, kom her a så skal du få GRISEØRE. Haha. Den som kom som et olja lyn, det var han!! Da bar det rett til døra og inn, og da vi kom inn så strøk han rett bort til skapet hvor griseørene ligger.. Det var gutten sin det. Selvfølgelig fikk han griseøre. Gjett om han kosa seg.

I går så var det tid for børsting, jeg så sånne løse dotter i pelsen til Aylo og en økende mengde pelsavfall rundt på gulvet. Joda, det kom av en kvart hund. Bare et tips… Ikke ha på fleecegenser når du børster eurasier!! Det sitter godt fast, gitt, og er som en magnet på pelsdotter. Ciriuz fikk også børsta seg, han begynner å bli flink å ligge stille på fanget og nyte. Han holdt faktisk på å sovne. Han satt også pent ved siden av og ventet til jeg var ferdig med Aylo, bortsett fra et par små forsøk på å angripe børsten. Da det var avklart at det ikke var lov, så roet han seg. Snill gutt det. Han er i det store og hele helskjønn, akkurat som Aylo. God plass til begge to i våre hjerter iallefall.

Vi hadde også besøk av mormor og hennes kjæreste og hans datter her om dagen. De hadde vært på Harrytur, og tatt med noen varer hjem til oss. Det var stor stas. Ciriuz er alltid litt småskeptisk til nye MENN, men etter et par snus på hånden til Magnar, så var det greit og han var visst godkjent så det holdt. Koselig det. De fikk begge ros og høre hvor vakre de er. Selvfølgelig, hva ellers? Vakreste hundene i Oslo jo. Utrolig mange som sier det. Og de i nabolaget som kjenner Aylo har trykket lillebror inn til sitt hjerte de også. Men de synes Aylo er spesiell da. Og det er han jo :) Hvertfall for oss.

Matvraket feller tenner

Jeg tror Eva tok feil. Comet var liksom matvraket, men jeg kan ikke tenke meg at han er verre enn Ciriuz?? Mat er hans store lidenskap, og får han ikke når han vil ha, så leter han jammen selv. Dagen før vi skulle til den store utstillingen på Vikingskipet så tok Ciriuz en dukkert i Aylos matdunk. Faktisk så fikk han i seg ganske så mye også! Dårlig ble han. Om natten kastet han opp og hadde diare så det holdt. Utrolig hvor mye som kom ut gitt. Det ble alstå ikke noe utstilling på oss denne gangen heller. Det var veldig trist. Vi var jo helt klare, to nystriglede hunder og en spent matmor skulle avgårde og stille Aylo for første gang på lenge. Ikke bare det! Vi skulle møte Ciriuz sin pappa på utstillingen! Bilen var ordnet, så vi kunne kjøre avgårde til og med og slippe tog og styr. Jojo, sånn er livet.

Nå får vi jo bare ligge i hardtrening til romjulen. Da skal vi nemlig til Letohallen (gir meg ikke, jeg altså). Der skal vi stille begge. Ciriuz for første gangen :) Det blir veldig spennende. Han er bra på tannvisning her rundt om kring, men nå får vi trene på å gå ordentlig, stå litt lenger enn to sekunder osv… hehe. Spennende.

Sondre var ute med Ciriuz bak her den 16.november, altså han er ute med Ciriuz hver dag han altså, men denne dagen kom han inn med en novemberrose til mamman sin :)

Ciriuz har også mistet to tenner! JUhuu.. den første i går, og den andre i dag. Det klør tydeligvis fælt, yndlingsbitepinnen er 1) knokene våre 2) vedkubbene ved peisen.

Aylo er sitt vanlige selv, han er tålmodig som få, enda Ciriuz prøver seg mer og mer. Matmor må hjelpe ham å “mene alvor”. Da stiller jeg meg foran Aylo med ryggen til Ciriuz, først da skjønner Ciriuz at han skal holde seg unna. Andre ganger så har han full respekt. Men prøver seg, det gjør han. Aylo er finurlig anlagt også, når Ciriuz er for giret, så henter han en leke og kaster den i luften. Ciriuz løper selvfølgelig etter og er avledet. Da får Aylo fred den stunden.. hehe. Men alt i alt er Ciriuz en mye roligere valp enn Aylo var

Godbiter i skogen

I dag måtte vi jo ut og fotografere 13-ukersbilder. Da vi gikk ut, så var det overskyet men oppholdsvær, fint å fotografere og gjøre en liten godbitsøk i skogen.

Først gikk vi ned til Narvesenkiosken og kjøpte et nytt hundemagasin som jeg skal kose meg med når vi kom hjem igjen, og deretter gikk vi og hadde bindetrening. Det går altså ut på at Ciriuz og Aylo står bundet til et tre, mens jeg går litt bort. Da de blir stille og slutter å kave med å komme etter meg, så blir det klikk og godbit. Dette har de godt av, altså, mammadaltene!!

Deretter så legger jeg godbiter ut og lar dem søke opp selv. Gjemmer i mose og under blader og sånt. Gjorde det mens de så på i dag da, for Ciriuz sin del. Aylo elsker dette. Men i dag la jeg de bare gjemt rundt der de stod, for jeg skulle ta bilder og sånn og dessuten begynte det å PØSE ned! Skikkelig gråvær ble det jo. Er det ikke typisk?! Det ble en rask søkerunde og så gikk vi hjem igjen, nå sover de begge søtt. De blir trøtte og gode av en sånn tur hvor det legges inn søk – spesielt.

Senere i ettermiddag har jeg vært ute med bare Ciriuz en liten snartur, og da øvde vi på NEI når vi gikk forbi fiskeposen. Han var på full fart mot posen, men jeg ropte NEI og han bråstoppet og kom løpende tilbake. Gjett om han fikk klikk og godbit da… Det var helt vakkert.  Han kan sitt veldig bra nå, og vi har begynt å lære inn STÅ. Har jo lett for å sette seg så det er supert å bruke klikker sånn at man får rost riktig. Hvis jeg skulle si BRA så ville han jo sittet lenge før jeg var ferdig hehe. Eller kanskje vært på vei å hoppe og sprette for å få godbiten.

Aylo og jeg vi sparksykler innimellom, så han får en tur i god fart på ettermiddagen. Det er noe han setter pris på det. Vi jogger vanligvis, men han syntes visst at sparksykkelen er enda bedre. God matlyst har han også, og det varmer et matmorhjerte å se at han spiser og koser seg :) Ciriuz spiser på kjøkkenet, for han blir jo så innmari fort ferdig, så får han komme ut når Aylo er ferdig (sperrer med en del fra kompostbinge). Når bingen blir borte er det en som er i full fart bort til der Aylo har spist for å se om det ligger igjen en smule fra gulvet. Fant ut at det var best å sperre imellom når de spiser, for Aylo han bare flytter seg fra maten sin han, hvis Ciriuz skulle greie å lure seg bort der. Noen smuler finner imidlertid Ciriuz IKKE, for både Aylo og Ciriuz slikker skålene skinnende blanke og rene.

Veterinærdag

I dag har Ciriuz vært hos veterinæren. Vi tok t-banen kl 12:14 og spaserte bort til kontoret. Jeg var jo sikker på at han skulle være engstelig da vi skulle krysse den store veien før vi kom over til klinikken – men nei! Han spaserte så lekkert som bare det.

Vi ventet kanskje 5 minutter før doktor kom og hentet oss, og hun startet med å gi godbiter og hilse på Ciriuz ute i venterommet. Da vi skulle gå, fulgte det en logrende og glad liten vovve i hælene hennes. Opp på bordet og heises opp littegrann, og så stå der og bli klemt og kjent og lyttet på. Han bare stod der han, eller han satte seg når hun skulle pelle inne i munnen hans, men ingen protester i det hele tatt. Sprøyten merket han ikke i det hele tatt. De registrerte chipnummeret hans og sender det inn til Dyreidentitet med faks.

Etterpå gikk vi en liten sving nedom byen og inn på dyrebutikken, der ble han også tatt godt i mot – dessuten var det MYE spennende der! Alle steder hvor vi var, så stoppet folk og kikket og ojet seg over hvor vakker han er – og det er han jo :) Han sov på t-banen på vi hjem.

Han ble også veid til 9 kilo tung. De har ikke noe målestav til å måle med lenger, så hvor høy han er, det får vi ta senere en dag :)

Mye rare ting å oppleve

20081106-021

Ciriuz utvikler seg fort nå, og det skjer ting hele tiden. Han har boffet litt på skumle saker som han ser ute, og det er jo greit. Men han er modig også. I går så var vi ute på plassen bak her (han vil helst ikke gå noe annet sted hehe) og det var mørkt. Det satt noen ungdommer på benken ved grillplassen og det var skummelt. På lang avstand stoppet Ciriuz opp og boffet. Flere ganger. Halen gikk ned. Jeg bestemte meg for å finne ut hvor nærme han turte gå så vi begynte å gå i en bue mot dem. Jeg spurte om ungdommene ville la seg snuse på sånn at han kunne lære at det ikke var farlig. Det var greit, så vi nærmet oss i passe tempo for Ciriuz – halen kom opp igjen så jeg tenkte det var greit å forsøke. Da vi kom bort, så var han litt skeptisk først, men nysgjerrig også. Gutten satte seg på huk og bød fram hånden, det endte med at Ciriuz bød på lek og moro. Kjempeflink!! Det var godt å se at han overkom dette uten å være for redd underveis. Jeg tror det var veldig nyttig for ham.

Han er jo en liten personlighet, det er ting han ikke VIL, men som han blir med på likevel når han ser at han ikke får sin vilje gjennom. Så nå gjelder det å være observant på når det er han er redd og når det er han ikke vil fordi han vil noe annet i stedet. Tror jeg har begynt å lære.

I dag, så satt det en skjære på en pose ute på plassen “hans”. Han løp bortover mot den, og skjæren fløy sin vei. Nokså forundret ble Ciriuz stående og se etter den. Hva skjedde nå, liksom? Så fant han ut at den posen der, den var ikke der i går! Skeptisk. Boff boff, han gikk med båndet løst etter seg ( så jeg kan stoppe han på vei bort til folk ) så jeg bare observerte. Boff boff – skumle sak – hvem er du som lukter sånn?

Han nærmet seg forsiktig og ja, egentlig så ligger det bilder i galleriet under her, så der dere kan se hele forløpet..

Fiskeposen var visst ikke skummel likevel, han fikk slikke litt på skinnet og det ga visst mersmak. Men jeg turte ikke la han spise av den.

Eldre innlegg »

Follow

Get every new post delivered to your Inbox.