Byturer, kompostbinger og pelsslepp

For en tid tilbake var Aylo og jeg i byen for å kjøpe litt mat til doggene. Jeg kom på at jeg skulle se etter spill til guttene (Guitar Hero World Tour) og det fant jeg. Det var en STOR  og TUNG eske å dra med seg. Da hjelper det godt å ha en Kong Aylo som går så verdig og stolt ved min side og er veldig flink. Han fikk beskjed om å passe på maten. Han gjorde jo forsåvidt det da, ved å gå ved siden av posene med mat, men når vi stanset og folk ville klappe den staselige hunden, da var det ikke nei i hans munn. Blid som en sol, og ikke det minste redd for at noen skulle stikke av med maten.. hehe. Pakken var diger altså, jeg slet veldig – heldigvis kom det en koselig dame forbi som hjalp meg hjem med posene fra tbanen og hjem til døra.

I går måtte vi til byen igjen, for et flaske med olje knuste oppi maten til Ciriuz, så vi var nødt for å finne ny. Ikke noe fint med glass-skår i maten. Hvordan flasken havnet OPPI maten, ja si det?! Vel vel. Utenfor her stod en lastebil. Ciriuz er livredd lastebiler. Det er ikke lett å gå forbi synes han. Men vi må jo forbi, så vi gikk jo bare og det gikk jo greit egentlig. Jeg hadde mine tanker om hvordan det skulle bli i byen da, da? Mine tanker kunne jeg jo bare ha spart meg. T-bane gikk greit, han sov på fanget mitt ( var så trangt på gulvet med mye folk) Han spaserte kjekt forbi alle varebiler og lastebiler i byen uten problem. Vi møtte en kjeftete valp, den gadd vi ikke hilse på – Ciriuz synes ikke om små bråkete hunder. (Han som bjeffer selv). Vi skulle over veien, og en trikk passerte rett foran nesa vår. I øyekroken tittet jeg ned på ham, han bare stod og logret fordi en dame sa ÅÅÅÅÅÅÅÅH eller noe. Vi gikk innom Oslo S for å se om broren min jobbet (savner deg ). Det var også helt i orden for Ciriuz. Så da er det bare lastebilene hjemme som er farlige da i grunnen?

Må jo også legge til at da vi stod og ventet på t-banen hjem, så var det til slutt en hel ring av folk rundt oss, skulle tro vi drev med underholdning. Vakreste hunden de har sett. Fikk diverse forslag til rase, Akita, Shiba og Samojed. Men når vi forteller at det er en Eurasier, da er det MANGE flere nå som vet om rasen enn det var når vår Aylo var liten for 2 år siden. Deilig i grunnen å slippe å forklare opprinnelsen hele tiden

Ettersom vi har meldt på utstilling, så tenkte Aylo at han skulle slippe all pelsen sin på en gang for en gangs skyld. Jeg prøver å spare, men da ligger det bare i klaser i dekkhårene, så i dag eller i morgen får jeg bare dusje ham og få det bort. Det flyr pels rundt oss hver gang jeg forsøker å ta bort forsiktig med karden. Ja, jeg trenger vel bare å tenke på det så fyker det.. haha. Men da blir han jo veldig vakker til utstilling liksom?!  Ikke for det, han er vakker uansett synes jeg. Og det rare er, at med all den pelsen som farer, så ser den like tykk ut for det. Men det blir vel en annen vise når jeg får dusjet ham tenker jeg.

De rare hundene våre!! Haha, kompostbingeelemeter er de redde for. Det hender de løper i full fart, og da står noen ganger en slik oppetter veggen ute i gangen, Når de kommer borti den så faller den ned, og den bråker jo litt da. Fælt. I går så falt den ned igjen og la seg foran stuedørsåpningen. Jeg skulle inn på kjøkkenet og lage mat, da har jeg alltid en tohundershale bak meg vet du, kunne jo hende det var til dem – sant? Denne gangen stanset de og ville IKKE gå over bingeveggen som lå på gulvet. Jeg gikk og hentet kameraet for jeg tenkte at NÅ skulle jeg ta bilder av de to raringene som ikke turte følge meg til kjøkkenet. De fulgte nøye med når jeg gikk rett over elementet begge to. Best som jeg stod der i kjøkkenet og knipset og småpratet, så kommer Aylo i full fart over. Da var ikke Ciriuz sen om å følge etter han heller. Utrolig pussig å se de to stolte hundene. De følte tydelig at de hadde gjort en bragd! Aylo tok en sving rett bort til godisskapet haha. Etterpå moret de seg med å løpe litt att og fram over bingen.